Stille-Tjern er en ung gutt som sendes ut i skogen på leting etter sin-egen-visjon. Det betyr slutten på hans barndomstid og begynnelsen på voksentiden. Under det forberedende ritualet mottar han følgende beskjed: Jeg gir deg mot til alltid å leve i harmoni med sannheten i ditt hjerte! For den veien du skal gå, er sannhetens vei!
 
Han forlater dermed alt det kjente, både sin åndelige veileder Dansende-Fjær, moren, og kjæresten, Hun-som-bærer-solen-i-sitt-hår, taumakerens vakre datter.
 
Hva han vil møte, eller for den saks skyld, hvor lang tid denne reisen vil ta, vet han ikke. Det kan bare den-Store-Ånd vite. Men en spesiell handling har ført til konsekvenser som gjør det vanskelig for ham å finne veien til den indre visjonen. For før visjonen kan bli tilgjengelig for ham, må han konfronteres med den smerten handlingen har skapt – ikke bare hos dem det gikk ut over, men han må også forstå på hvilken måte den smerten han har påført andre, rammer ham selv.
 
Hermod Nordby Hansen utga i 2019 boken «Det som ingenting er utelukket fra», en rekke samtaler mellom en munk og en novise under munkens siste år av livet. Først nå kommer debutboken ut, den som ble til etter gjennomgripende selvutviklingsprosesser i eget liv. Og skulle man først sette ord på det som kjennetegner Nordby Hansens forfatterskap, måtte det være at han på en svært lyrisk måte fletter refleksjoner over hva han finner viktig for vår åndelige utvikling, inn i historier som gjør det lett for leseren å tilegne seg denne visdommen.