«Du er født her inne i hjertets dype grunn»
Vi feirer jul, Jesu fødsel, men ingen vet når Jesus ble født. Eller hvor. Sannsynligvis i Nasaret («Betlehem» er antakelig teologi mer enn historie). Evangelistene Matteus og Lukas har imidlertid hver sin fortelling eller myte om hendelsen (myten framstiller en indre virkelighet som en ytre historie). Mest kjent er Lukas (ca.95 e.Kr.) - om keiser Augustus, innskriving i manntall, år 6 e.Kr., reise til Betlehem, fødsel i en stall, hyrder på marken, englekor (Luk.2). Matteus (ca.85 e.Kr.) skriver om vismenn fra Østen (astrologer), Betlehem og stjernen, år 7 f.Kr., kong Herodes, hans mistenksomhet og barnemord, og familiens flukt til Egypt (Matt.1-2).
De to mytene utfyller hverandre. Lukas formidler innsikten om det guddommelige i mennesket, gudsbarnet er i enhver! I datiden var dette bare kjent i lukkede kretser, hvor en gjennom hemmelige ritualer arbeidet med å få kontakt med sin daimon, som de sa, sin guddommelighet. Lukas gjør det senere helt tydelig: «Gudsriket er inni dere», men antydet altså allerede med fødselsfortellingen: Hvert menneske fødes med tilgang til gudsbevissthet (klarsyn, dypinnsikt, healing, kjærlighet). Matteus lar gudsbarnet bli forfulgt av Herodes, og foreldrene må flykte med barnet. Kong Herodes er bildet på ego. Det guddommelige i mennesket blir holdt nede av en begrenset bevissthet, egoet. Det åndelige og alt som mennesket på nåværende bevissthetsnivå ikke kan forklare rasjonelt, blir forkastet. Herodes rår fremdeles.
Jul og kristendom handler om dette. For å kunne se dybden trengs et oppgjør med et annet av kirkens grunndogmer, at mennesket er en «synder» og at «Jesus døde for å sone for våre synder». Jeg anser dogmet som en forvrenging av det opprinnelige budskapet og har skrevet bok om det (Solens forlag 2022). Kristen tro handler for meg om oppvåkning, om å bli mer våken og tilstede, åpne for mer bevissthet, og dermed bidra til en bedre verden. Tanken at Jesus «døde for våre synder» har jeg, ut fra et utsagn av Jesus, forstått som en kollektiv «tvangstanke» (nødvendig traumebearbeiding, fokus på synd, skyld og soning). Tanken kan ha oppstått som en konsekvens av mordet på ham, «den opplyste», slik buddhismen har innsikt om. Den er en arv fra oldkirken (2.-5.århundre), middelalderen og reformasjonen, ikke fra Bibelen. Jesus vekker og kaller til våkenhet. Hjelper ut av jegbevissthetens søvn, ut av egoets og rasjonalitetens snevre forståelse. Kanskje vi kunne si at han kom for å frigjøre menneskets guddommelighet.
Skapelsen pågår uavbrutt og vi mennesker står midt i evolusjonen, vi er ikke ferdig utviklet. Nye områder i vårt indre utfolder seg, over århundrene. Det vi kaller «jegbevissthet» (blant annet rasjonalitet og grensesetting, men også uvitenhet, aggresjon og grådighet) er ett skritt på den reisen. Men Jegets oppfatning av virkeligheten er, som Paulus sier, som en «rus» eller «søvn». Den gjør at vi ikke ser virkeligheten slik den er, og den får oss til å ta kortsiktige og gale valg. Utsagnet «det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, og det onde som jeg ikke vil, gjør jeg» (Rom.7), er en presis beskrivelse av mennesket på jegbevissthetens nivå. Intensjonen og ønsket kan være det «gode», men begrenset innsikt gjør at resultatet blir det «onde». Vi ser ikke rundt neste sving. Slik er det for enkeltmennesket, for en institusjon som kirken, for politikerne og for hele samfunnet.
Jeg ser Paulus som den klareste tolker av Jesushendelsen. Han forkynner «en visdom som ingen av verdens herskere har kjent til». Utsagnet har fortsatt gyldighet. Våre ledere synes ikke å kjenne den dypeste innsikt om mennesket. Jesus viste den sanne vei til livet. Veien er å «korsfeste» egoet, som Paulus sier. Ikke undertrykke, men sette egoet på sin rette plass: Ikke la livet styres av jegbevissthetens rasjonelle og begrensede bevissthet. Men åpne for et dypere nivå, «gudsbevissthet», «Kristusbevissthet», «buddhanatur» eller hvordan en vil betegne det dypeste i seg selv. Jesus tilrettela for indre forvandling, utfordret til å være «jordens salt og verdens lys», og pekte på den indre guddommelige kilde i hvert menneske. Slik sett var og er han «verdens frelser» som det heter.
De fleste mennesker tror og lever uvitende og ubevisst om at det er et senter inni hvor vi er forbundet med det guddommelige lyset, med kosmisk visdom og kjærlig skaperkraft - «menneskevesenets gåtefulle kraft», som Vaclav Havel kalte det, med forbindelse til «verdensvesenets gåtefulle kraft»
Etter min mening trengs en fornyelse av det kristne budskap, slik at visdommen kommer klarere fram. Tvangstanken at «Jesus døde for våre synder» skader og begrenser, og trengs ikke lenger i forkynnelse, ritualer, salmer og kirkekunst. I stedet må «Kristus lever i meg» eller «gudsriket er inni dere» framheves som det sanne evangelium. Dette var, tror jeg, det opprinnelige julebudskapet. Som salmedikteren Brorson skrev i 1732: «Du er født her inne i hjertets dype grunn».
God jul!
Helge Hognestad
Prest Dr. Theol
Kronikk i Klassekampen 24.12.2022