Journalist Jan Riise Pedersen skriver om boken:
Det kreves mot for å skrive og gi ut ei bok som «Blåklokketid». Ingen kan beskylde Annie K. Grape Johansen for å mangle det motet.
Hennes bok er ei svært personlig beretning om en barndom og oppvekst i Mehamn, et lite fiskevær i Finnmark. Og hun forteller om en ungdomstid og om sitt liv som voksen.
Boka virker først som en biografi bare av interesse for de som har et personlig forhold til forfatteren. Men «Blåklokketid» er mer enn det. Mye mer. 
Boka er også beretninga om et folk. Den er beretninga om en del av landet og en kultur. Fortalt med dyp respekt og kjærlighet.
«Blåklokketid» fortjener en mye større leserskare enn forfatterens venner og bekjente.
 
Forfatteren Annie K. Grape Johansen skriver på baksiden av boken: Jeg har stilt spørsmålet: «Hva er min livsoppgave?» Jeg har fått flere oppfordringer om å skrive om mitt liv. Jeg har som regel svart: «Om hva da?» Først i møte med Damanhurs spirituelle filosofi ble det bekreftet; jeg skulle skrive om mitt liv for å gi oppmerksomhet til de stadiene som jeg har levd rask og uten særlig deltakelse.
Da startet jeg skriveprosessen. Dette er begynnelsen – forfedre som flyttet til Mehamn, foreldre som startet ekteskapet i krigstid med brenninga av Finnmark, barndom i gjenreisningstida og ungdom på jakt etter utdanning - et lappeteppe av minner - dog grunnmuren i mitt liv.
Nå deler jeg mine erfaringer. Historien om mitt liv er en historie om det folket jeg kommer fra - det geografiske området - og den tiden vi levde i. En personlig kulturhistorisk fortelling.
Og som blåklokken sier: "Det er viktig å minnes det som har vært, med glede. Blåklokken står her som en påminnelse om alle de sjeler som en gang levde her".